VEILEDNING I LØSNING AV SITUASJONSOPPGAVER Situasjonsoppgavene vil normalt inneholde tre deler:
Religions- og livssynsdel.
Etisk resonnement - del.
Kildedel.
Nedenfor følger en kort veiledning i hvordan du kan strukturere en slik oppgave. Jeg har også forsøkt å gi noen tips til hvordan du kommer i gang. Når du presenterer svaret på oppgaven kan du gjerne følge den rekkefølgen som er antydet i oppgaven. Men du kan selvsagt også strukturere svaret på en annen måte. Pass bare på at du følger en klar og tydelig disposisjon og at alle punktene i oppgaven blir fyldig besvart. 1. Religions- og livssynsdelen. Du er sannsynligvis blitt presentert for en del personer som har ulik livssynsbakgrunn. Disse personene er samtidig involvert i en etisk problemsituasjon. Din første oppgave er da å gå gjennom de ulike livssynene som er representert og hente fram fakta fra disse livssynene. Du skal ikke si alt du vet om hvert livssyn, men finne fram til de punktene som kan vise hvordan hver enkelt person sannsynligvis vil reagere på den situasjonen oppgaven beskriver. Aktuelle livssyn, og punkter innenfor livssynene som du bør være obs på:
Hinduismen Karma: Det som skjer i et menneskeliv kan være en virkning fra et tidligere liv, og man kan mene at mennesket selv må gjøre opp for sin dårlige karma uten innblanding eller hjelp fra andre.
Renhet og urenhet: Noen handlinger kan oppfattes som urene. De kan også tenkes å skape dårlig karma hvis man lar seg involvere i dem. Renhet og urenhet er knyttet til kasteregler.
Andre viktige punkt: sjelevandringen, kroppen som sjelens "fengsel".
Buddhismen Begjær: Livstørsten, det å binde seg til det fysiske, materielle, er selve grunnproblemet, ifølge buddhismen.
Budene: Buddhismen har en del moralske bud og leveregler. Noen gjelder for alle og noen bare for munkene.
Andre viktige punkt: karma, læren om ikke-jeg (at jeget er en illusjon).
Jødedommen
Monoteisme: Troen på den ene Gud er grunnlaget for jødisk tro. Gud er universets skaper og dommer.
Toraen: Moseloven med alle dens regler (spiseregler, sabbatsregler osv) er gitt av Gud til jødefolket, bare de ti bud og monoteismen gjelder for ikke-jøder.
Nestekjærlighetsbudet: Regnes som en oppsummering av hele loven.
Andre viktige punkt: troen på et liv etter døden.
Kristendommen. Budene og reglene: De ti bud, den gylne regel og nestekjærlighetsbudet er stort sett alle kristne enige om. Meningene er mer delte når det gjelder regler som f.eks. Paulus har kommet med.
Tilgivelsen: Budskapet om tilgivelse regnes av de fleste kristne som kjernepunktet i troen. Vær obs på at dette ikke oppfattes slik at man derfor kan synde alt man vil. Tilgivelsen gis ifølge kristendommen på grunn av Jesu død på korset. Den er derfor ingen lettvint fribillett til å synde.
Husk at det i noen spørsmål kan være ulike syn blant ulike kirkesamfunn. Husk også at ulike bibelsyn spiller inn.
Islam. Monoteismen: Gud er den opphøyde, suverene. Ingen kan kritisere Guds handlinger.
Sharia: Islams lov gir alle de viktige reglene for muslimenes liv. Den er bygget på Koranen, tradisjonen om Muhammeds liv og de lærdes avgjørelser opp gjennom århundrene.
Husk at det finnes ulike retninger: Shia og sunna. I tillegg finnes det reformbevegelser som fundamentalismen (bokstavlig Korantolkning) og modernismen (grunnprinsippene i Koranen)
Humanismen. Menneskets autonomi: Mennesket har rett til å bestemme selv ut fra sin fornuft og vitenskapelige erkjennelse.
Den gylne regel: Men man skal ta like mye hensyn til andre som til seg selv.
Andre viktige punkt: Menneskerettighetene.
Naturalismen. Det naturlige: Kan tolkes slik at man lar naturen gå mest mulig sitt eget løp (økologisk), eller at man forbedrer naturen og menneskelivet gjennom tekniske inngrep.
Deskriptiv etikk: Man gir ikke regler for andre, beskriver bare hva som er mulig innefor naturens grenser.
Nynazisme. Kollektivisme: Lydighet mot en ideologi og en fører.
Rasisme: Tanken om den ariske rases overlegenhet og retten til å diskriminere og eventuelt utrydde mindreverdige raser
2. Etikk-del. A. Her skal du først kartlegge problemet i lys av etikken. Det omfatter også en livssynsdel, men hvis du har gjort unna den under punkt 1, trenger du ikke gjenta den her.
Problemstilling. Den er normalt formulert i oppgaven. Hvis du vil presisere den eller kommentere den kan du gjøre det her, eller du kan plassere en slik presisering i starten av punkt 1.
Situasjonsbeskrivelse. En slik beskrivelse er gitt i oppgaven. Du trenger derfor strengt tatt ikke ha med dette punktet. Men hvis du mener det er viktige sider ved situasjonen som trenger å kommenteres, må du gjerne gjøre det.
Etiske perspektiver. Prøv å plassere problemstillingen i forhold til de tre etiske perspektivene. Mange problemstillinger vil berøre to og noen alle tre perspektivene. Prøv i så fall å si hvilke(t) perspektiv som er sterkest i fokus.
Personetikk
Samfunnsetikk
Naturetikk
Etiske modeller. Prøv å kommentere hvilket lys de etiske modellene plasserer de ulike handlingsalternativene i. Her må du i mange tilfeller ta for deg hver enkelt person for å få framstilt dette på en ryddig måte.
Pliktetikk: Let etter etiske regler som kan anvendes på problemstillingen. Det er først og fremst religionene som har slike regler. Men en del moralregler vil også finnes i samfunnet, i den allmenne kulturen.
Det finnes også generelle etiske regler som den gylne regel. Disse sier ikke noe direkte om hva som er rett eller galt, og vil derfor gjerne måtte kobles til konsekvensetikken (neste punkt).
Vil du gjøre dette grundig, kan du gå inn på hvordan de enkelte livssyn (personer) i situasjonen sannsynligvis vil stille seg til de ulike etiske reglene du har funnet fram til.
Konsekvensetikk: Her bør du sette opp en liste over alle personene og forsøke å kartlegge hvilke positive og negative konsekvenser som sannsynligvis vil komme alt etter hvilket valg hovedpersonen tar.
B.
Til slutt følger det avsluttende etiske resonnementet. Dette er det mest krevende punktet. Fra alt materialet du har samlet skal du nå trekke ut selve kjernen. Det kan gjøres ved at du bestemmer deg for hvilke punkter som er de mest avgjørende, innenfor del 1 og del 2A og prøver å sette opp dette på en ryddig måte samtidig som du begrunner hvorfor du velger ut akkurat disse momentene. Kanskje vil dette peke i retning av en bestemt løsning på problemstillingen. Kanskje vil de punktene du har valgt ut ikke avgjøre spørsmålet. Kvaliteten på besvarelsen er ikke avhengig av en entydig konklusjon. Det er grundigheten i arbeidet og bredden i vurderingene som avgjør det. 3. Kildedel. A. Utvalg av kilder. Skaff deg et rimelig bredt utvalg av kilder.
Lærebok, oversikter o.l.
Oppslagsverk og håndbøker fra bibliotek, eventuelt artikler fra utklippsarkiv.
Internett. (Vær kritisk!!)
B. Vurdering av kilder. Her er en del momenter som kan brukes for å vurdere kildene.
Situasjonsoppgavene vil normalt inneholde tre deler:
- Religions- og livssynsdel.
- Etisk resonnement - del.
- Kildedel.
Nedenfor følger en kort veiledning i hvordan du kan strukturere en slik oppgave. Jeg har også forsøkt å gi noen tips til hvordan du kommer i gang.Når du presenterer svaret på oppgaven kan du gjerne følge den rekkefølgen som er antydet i oppgaven. Men du kan selvsagt også strukturere svaret på en annen måte. Pass bare på at du følger en klar og tydelig disposisjon og at alle punktene i oppgaven blir fyldig besvart.
1. Religions- og livssynsdelen.
Du er sannsynligvis blitt presentert for en del personer som har ulik livssynsbakgrunn. Disse personene er samtidig involvert i en etisk problemsituasjon.
Din første oppgave er da å gå gjennom de ulike livssynene som er representert og hente fram fakta fra disse livssynene. Du skal ikke si alt du vet om hvert livssyn, men finne fram til de punktene som kan vise hvordan hver enkelt person sannsynligvis vil reagere på den situasjonen oppgaven beskriver.
Aktuelle livssyn, og punkter innenfor livssynene som du bør være obs på:
Karma: Det som skjer i et menneskeliv kan være en virkning fra et tidligere liv, og man kan mene at mennesket selv må gjøre opp for sin dårlige karma uten innblanding eller hjelp fra andre.
Renhet og urenhet: Noen handlinger kan oppfattes som urene. De kan også tenkes å skape dårlig karma hvis man lar seg involvere i dem. Renhet og urenhet er knyttet til kasteregler.
Andre viktige punkt: sjelevandringen, kroppen som sjelens "fengsel".
Begjær: Livstørsten, det å binde seg til det fysiske, materielle, er selve grunnproblemet, ifølge buddhismen.
Budene: Buddhismen har en del moralske bud og leveregler. Noen gjelder for alle og noen bare for munkene.
Andre viktige punkt: karma, læren om ikke-jeg (at jeget er en illusjon).
Monoteisme: Troen på den ene Gud er grunnlaget for jødisk tro. Gud er universets skaper og dommer.
Toraen: Moseloven med alle dens regler (spiseregler, sabbatsregler osv) er gitt av Gud til jødefolket, bare de ti bud og monoteismen gjelder for ikke-jøder.
Nestekjærlighetsbudet: Regnes som en oppsummering av hele loven.
Andre viktige punkt: troen på et liv etter døden.
Budene og reglene: De ti bud, den gylne regel og nestekjærlighetsbudet er stort sett alle kristne enige om. Meningene er mer delte når det gjelder regler som f.eks. Paulus har kommet med.
Tilgivelsen: Budskapet om tilgivelse regnes av de fleste kristne som kjernepunktet i troen. Vær obs på at dette ikke oppfattes slik at man derfor kan synde alt man vil. Tilgivelsen gis ifølge kristendommen på grunn av Jesu død på korset. Den er derfor ingen lettvint fribillett til å synde.
Husk at det i noen spørsmål kan være ulike syn blant ulike kirkesamfunn. Husk også at ulike bibelsyn spiller inn.
Monoteismen: Gud er den opphøyde, suverene. Ingen kan kritisere Guds handlinger.
Sharia: Islams lov gir alle de viktige reglene for muslimenes liv. Den er bygget på Koranen, tradisjonen om Muhammeds liv og de lærdes avgjørelser opp gjennom århundrene.
Husk at det finnes ulike retninger: Shia og sunna. I tillegg finnes det reformbevegelser som fundamentalismen (bokstavlig Korantolkning) og modernismen (grunnprinsippene i Koranen)
Menneskets autonomi: Mennesket har rett til å bestemme selv ut fra sin fornuft og vitenskapelige erkjennelse.
Den gylne regel: Men man skal ta like mye hensyn til andre som til seg selv.
Andre viktige punkt: Menneskerettighetene.
Det naturlige: Kan tolkes slik at man lar naturen gå mest mulig sitt eget løp (økologisk), eller at man forbedrer naturen og menneskelivet gjennom tekniske inngrep.
Deskriptiv etikk: Man gir ikke regler for andre, beskriver bare hva som er mulig innefor naturens grenser.
Kollektivisme: Lydighet mot en ideologi og en fører.
Rasisme: Tanken om den ariske rases overlegenhet og retten til å diskriminere og eventuelt utrydde mindreverdige raser
2. Etikk-del.
A.
Her skal du først kartlegge problemet i lys av etikken. Det omfatter også en livssynsdel, men hvis du har gjort unna den under punkt 1, trenger du ikke gjenta den her.
- Problemstilling.
- Situasjonsbeskrivelse.
- Etiske perspektiver.
- Personetikk
- Samfunnsetikk
- Naturetikk
- Etiske modeller.
- Pliktetikk: Let etter etiske regler som kan anvendes på problemstillingen. Det er først og fremst religionene som har slike regler. Men en del moralregler vil også finnes i samfunnet, i den allmenne kulturen.
- Konsekvensetikk: Her bør du sette opp en liste over alle personene og forsøke å kartlegge hvilke positive og negative konsekvenser som sannsynligvis vil komme alt etter hvilket valg hovedpersonen tar.
B.Den er normalt formulert i oppgaven. Hvis du vil presisere den eller kommentere den kan du gjøre det her, eller du kan plassere en slik presisering i starten av punkt 1.
En slik beskrivelse er gitt i oppgaven. Du trenger derfor strengt tatt ikke ha med dette punktet. Men hvis du mener det er viktige sider ved situasjonen som trenger å kommenteres, må du gjerne gjøre det.
Prøv å plassere problemstillingen i forhold til de tre etiske perspektivene. Mange problemstillinger vil berøre to og noen alle tre perspektivene. Prøv i så fall å si hvilke(t) perspektiv som er sterkest i fokus.
Prøv å kommentere hvilket lys de etiske modellene plasserer de ulike handlingsalternativene i. Her må du i mange tilfeller ta for deg hver enkelt person for å få framstilt dette på en ryddig måte.
Det finnes også generelle etiske regler som den gylne regel. Disse sier ikke noe direkte om hva som er rett eller galt, og vil derfor gjerne måtte kobles til konsekvensetikken (neste punkt).
Vil du gjøre dette grundig, kan du gå inn på hvordan de enkelte livssyn (personer) i situasjonen sannsynligvis vil stille seg til de ulike etiske reglene du har funnet fram til.
Til slutt følger det avsluttende etiske resonnementet. Dette er det mest krevende punktet. Fra alt materialet du har samlet skal du nå trekke ut selve kjernen. Det kan gjøres ved at du bestemmer deg for hvilke punkter som er de mest avgjørende, innenfor del 1 og del 2A og prøver å sette opp dette på en ryddig måte samtidig som du begrunner hvorfor du velger ut akkurat disse momentene.
Kanskje vil dette peke i retning av en bestemt løsning på problemstillingen. Kanskje vil de punktene du har valgt ut ikke avgjøre spørsmålet.
Kvaliteten på besvarelsen er ikke avhengig av en entydig konklusjon. Det er grundigheten i arbeidet og bredden i vurderingene som avgjør det.
3. Kildedel.
A. Utvalg av kilder.
Skaff deg et rimelig bredt utvalg av kilder.
- Lærebok, oversikter o.l.
- Oppslagsverk og håndbøker fra bibliotek, eventuelt artikler fra utklippsarkiv.
- Internett. (Vær kritisk!!)
B. Vurdering av kilder.Her er en del momenter som kan brukes for å vurdere kildene.
- Forfatteren. Faglig bakgrunn. Utdannelse. Praksis.
- Forlaget. Hvor seriøst, kjent er det? Hvilke holdninger står det for?
- Innholdet. Fakta, påstander, ensidighet, balanse i argumentasjon.
Sammenligning. Er kildene enige eller har de avvikende eller motstridende framstillinger?Er stoffutvalget dekkende eller tynt i forhold til problemstillingen?
Hentet fra: http://www.brekkeby.vgs.no/religion/rel1b23.htm